onsdag 13. oktober 2010
FORSKJELLEN PÅ Å FORTELLE OG Å VISE #2
Hele kroppen min rister. Jeg prøver fortvilet å ta kontrollen på hendene mine som skjelver så mye at jeg knapt kan se kontrastene av dem lengre. Det som først starten som litt susing i ørene mine har nå gått over til virkelig uling. Vinden blåser rett gjennom den liksom vindtette jakka. Jeg biter tennene sammen. Prøver så hardt jeg kan å forestille meg selv på en holme i et varmere strøk i stedet for denne lille øya ved mormors hytte. Mørket har begynt å komme nå. Jeg er så redd. Frykten bare kommer mer og mer innpå meg. Jeg bare fortsetter å riste av redsel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du lager mye spenning ut av situasjonen!
SvarSlettVeldig bra, Mia! Her viser du mye mer enn du forteller - og det gjør at leseren i mye større grad kan leve seg inn i situasjonen.
SvarSlett