onsdag 13. oktober 2010

FORSKJELLEN PÅ Å FORTELLE OG Å VISE #2

Hele kroppen min rister. Jeg prøver fortvilet å ta kontrollen på hendene mine som skjelver så mye at jeg knapt kan se kontrastene av dem lengre. Det som først starten som litt susing i ørene mine har nå gått over til virkelig uling. Vinden blåser rett gjennom den liksom vindtette jakka. Jeg biter tennene sammen. Prøver så hardt jeg kan å forestille meg selv på en holme i et varmere strøk i stedet for denne lille øya ved mormors hytte. Mørket har begynt å komme nå. Jeg er så redd. Frykten bare kommer mer og mer innpå meg. Jeg bare fortsetter å riste av redsel.

2 kommentarer:

  1. Du lager mye spenning ut av situasjonen!

    SvarSlett
  2. Veldig bra, Mia! Her viser du mye mer enn du forteller - og det gjør at leseren i mye større grad kan leve seg inn i situasjonen.

    SvarSlett